|
mandag 27. mars 2006 |
|
Referat fra roadtrippen til Stavanger
Road trip til Stavanger! Forrige helg bar det av gårde til turen som mange regner som et klart høydepunkt i sesongen: dobbeltoppgjør mot Ravens MC fra Sandnes og påfølgende teambuilding og hazardspill. Etter en kronglete tur nedover som inkluderte både oppkast, kontrollert fjerting og knallhard hold’em fra pokerlaget ”Den Vrengte Skute” var vi klare til dyst. Bussjåføren, som etter hvert er blitt vår lykkebunny etter to turer med full pott, hadde klok av skade barikert toalettet, men eimen som lå i bussen var det ingenting å utsette på. Her var det menn på tur!! Noen kilo lettere i back-rekken (Ståle) og noen kilo tyngre i forwardrekken (alle de andre chipsogsjokoladetyggende toppidrettsutøverne) ankom vi Siddishallen en snau time før start. Som forrige gang vi hadde reist langt og var småkvalme ved kampstart, startet denne kampen også meget bra for oss. Ikke verre var det enn at vi gikk opp i en 11-4 ledelse ut i tredje periode. Så var det også jevnt slutt. I tråd med 80-talls organsisasjonsfilosofi begynte vi da metodisk å bygge hverandre ned, og så ille gikk det at stillingen endte 11-10!? Det vi glemte var da at selv innen forrige generasjons vidunderkurer for skakke bedrifter skulle man bygge hverandre opp igjen etterpå. En bagatell vil vel mange si, men en mer ynkelig gjeng enn guttene i garderoben var det lenge siden vi har sett. (Vi kan nevne at datidens teambuilding modeller skapte flere kunder til Reitgjerdet og Nevegården enn LSD og Vibeke Sæther til sammen) Stemningen stod heller ikke i taket på den sedvanlige Kina banketten, og alle fikk fortune kukkiser med ”Dø langsomt!” og ”Gud sin vrede er over deg!”. En etter en forsvant guttene tett langs husveggene opp til hotellet og gjemte seg under sengene sine. Hva de hadde med seg under sengene sine kan vi bare spekulere i, men en mer total og fundamental transformasjon skal man lete lenge etter: fra å være ondskapens hotell ble SAS Raddisson Stavanger forvandlet til den reneste AUF leiren på mattisene sin suite. Jens Fransson spilte gitar, likeså brødrene Espeland og om ikke det var nok kom bussjåføren ut av skapet med en egen selvlaget Lyderhornsang. Ikke et øye var tørt og taler og kampsanger jallet natten ut. Dagen etter forsatte AUF’erne både synging og klemming og en etter hvert nesten kvalmende positiv tone vibrerte i laget. Ingen utvisningsminutter fikk vi heller og om ikke stemningen var positiv nok, kom offensiv koordinator Solheim (Mattisser tok ut laget og coachet denne kampen) ned fra tribunen og kunne fortelle at han nettopp hadde vært vitne til sin livs beste hockeykamp. (Dette fra en som har vært en støttespiller i bergenshockeyen i 15-20 år og sikkert fått med seg et god del hundre eliteseriekamper.) Den gode sportsånden lå tykt utenpå og eneste tegn til opphisselse var da ”Mini Solheim” kalte Ravens for en gjeng med drittunger som kunne gå hjem til mamma og grine fordi de nektet å ta oss i hånden….etter andre periode! Også Jens strålte som en sol, mulig med ett unntak da Bløvven på oppvarmingen trente avslutninger på leggen hans, til stor begeistring for de andre AUF’rne. Vel, til forskjell fra dagen før hadde vi full kontroll kampen igjennom. Sannsynligvis fordi vi var så positive og optimistiske at vi ikke en gang vurderte tap som en mulighet. Turen hjemover gikk selvsagt strålende, fergematen smakte nydelig og alle vant i poker. Alle var så enige om at det hadde vært en knakende kjekk tur. Det bør også nevnes at vår eminente president av praktiske og taktiske årsaker ble innelåst på toalettet i den meget velspilte tredjeperioden. En spiller fra Siddis 97 lag vurderte visstnok en redningsoperasjon men fant ut at det ikke var bryet verdt. Smørbukk og hockeypulver er avsendt! Uten å ta munnen for full må det vel også sies at turen markerte en meget verdig slutt for en strålende sesong for Lyderhorn. Oppmøtet på trening har vært uovertruffent i Bergenshallen, bedre kvalitet på treningene (sommer og vinter) enn noensinne, resultatmessig beste sesong(inkludert oldboyskalper), byens beste støtteaparat og bedre steming enn noensinne før så lenge kampfreferenten har fått gleden av å være med! |
= Annonse m/bilde
